HJEM
OM OSS
PROSJEKTER
VEDTEKTER
BOKBESTILLING
BLI MEDLEM
LINKER
KONTAKT OSS

STØTT OSS VED HJELP AV GRASROTANDELEN

 

 

 

 

 

Spennende arkeologiske undersøkelser

En stokkeb�t funnet i Tannsj�en blir gransket av P�l Nymoen fra  Sj�fartsmuseet. Yngve Holth, Hans Haagenrud, Einar Ludvig Jensen, Irene Jensen og Ola Kolstad f�lger interessert med.
 

Arkeologene Birgitte Bj�rkli (t.v.) og Heidi Haugene unders�ker jordsmonnet p� Rustadneset.
Pilspiss funnet ved �stmoen.
Flintavslag funnet ved Sol�st.
Her ved R�sen ble flintavslagene funnet.
�Bj�nnstokken� ved Delerudsbekken n�r Mattisdammen.
Spennende steinformasjoner ved Svenneby.
Ei mulig grav i Kj�lberget i Mo blir gransket av f.v. Jon Haagenrud, Harald H�kenrud, Brigitte Bj�rkli og Ola Kolstad.
Arkeolog Birgitte Bj�rkli er i ferd med � avslutte et st�rre arbeid med � kartlegge alle kjente arkeologiske kulturminner i Nord-Odal. Sammen med kollega Heidi Haugene gjorde hun nylig de siste unders�kelsene ute i terrenget, godt assistert av medlemmer i Nordre Odalen Kulturminnelag.

H�sten 2005 ble det satt i gang en s�kalt �k-registrering i Nord- Odal. Dette tar sikte p� � f� plassert alle kjente fornminner i det �konomiske kartverket (�k kart). Informasjonen brukes av kommuner og fylkeskommuner i arealplanlegging. De fleste kommunene i Norge gjennomf�rte denne typen registreringer allerede p� 1960-, 70- og 80-tallet. Midlene tok slutt f�r Nord-Odal ble unders�kt, og kommunen har til n� v�rt en av f� i Norge uten kjente kulturminner p� kartet. Dette bildet endrer seg heldigvis n�.

Under arbeidet nylig er blant annet tre stokkeb�ter unders�kt og registrert. Stokkeb�ter er er betegnelsen p� b�ter som er laget av uthulte tr�r. Det er vanlig at disse er produsert i eik, l�nn eller furu, og de har v�rt i bruk i Skandinavia fra eldre steinalder og til ut p� 1800-tallet.
Forsker P�l Nymoen ved Norsk Sj�fartsmuseum deltok i unders�kelsene av b�tene. Disse har i mange �r v�rt kjent lokalt, men ble de n� fotografert, tegnet og oppm�lt. Pr�ver av treverket er sendt til laboratorium for datering og treartsbestemmelse, og vi vil da f� tidfestet alderen p� b�tene i Nord-Odal. Nymoen fikk ogs� tips om enda et par farkoster, og han vil foreta flere unders�kelser i Nord-Odal senere i �r.

P� Rustadneset i Sand fant arkeologene det som trolig kan v�re fundamenter til tre-fire sv�rt gamle bygninger. I f�lge en gammel legende skal det her ute ha st�tt et kapell som pilegrimer p� veg til Olavs-helligdommen i Nidaros brukte. Ogs� ved Svenneby ble det gjort interessante funn. Her ble registrert flere oppmuringer i omr�det der det i f�lge tradisjonen skal ha ligget en st�rre gard f�r Svartedauen. Disse stedene m� unders�kes n�rmere f�r arkeologene kan gj�re sikre konklusjoner.

Einar Ludvig Jensen ga arkeologene en sv�rt gammel pilspiss av jern som han hadde funnet i sj�en ved �stmoen. Pilspissen kan trolig dateres til vikingtid eller middelalder, og vil bli innlevert til Oldsaksamlingen i Oslo. Geir Stenerud hadde gjort funn av flintavslag fra sj�kanten ved Sol�st. Ogs� funnstedet for flinten ble vist fram. Det er gjort et par enkeltfunn av flint i kommunen, men dette er f�rste gang en boplass fra steinalder er funnet i Nord-Odal.

� Vi har gjort flere interessante funn som vi n� skal granske n�rmere. N�r den endelige rapporten er ferdig, vil det bli trykket et hefte om fornminnene i Nord-Odal. B�de bilder og tekst vil ogs� bli gjort tilgjengelig for alle interesserte p� Internett, sier Birgitte Bj�rkli.

Hun h�per at resultatene og publiseringen av disse vil skape �kt interesse for fornminner i kommunen, og at flere melder inn funn av ulike slag. Det kan gj�res til kommunen eller til kulturminnelaget.

Hvorfor registrere?
Hensikten med denne type registrering er � f� en oversikt over det som finnes av b�de kulturminner og forhistorisk aktivitet innenfor kommunen. Alle gjenstander, bygninger, anlegg osv. som er eldre enn 1537 (f�r-reformatorisk) er automatisk fredet gjennom kulturminneloven. Ogs� kulturminner som er yngre enn dette kan v�re viktig � kartfeste, blant annet fordi de kan fortelle mye om den generelle historien i omr�det, og hva som har v�rt vektlagt av produksjon osv. I Nord-Odal er det for eksempel. skogdrift, bergverksdrift, s�tre og ryddede g�rdsanlegg, samt veifar, f.eks i forbindelse med pilgrimsleden til Hamar og veien til Eidsvoll som kan v�re av spesiell interesse. Registreringen er et samarbeidsprosjekt mellom Nord-Odal kommune, Hedmark fylkeskommune og Riksantikvaren.