Spennende arkeologiske undersøkelser

En stokkebåt funnet i Tannsjøen blir gransket av Pål Nymoen fra  Sjøfartsmuseet. Yngve Holth, Hans Haagenrud, Einar Ludvig Jensen, Irene Jensen og Ola Kolstad føllger interessert med.
 

Høsten 2005 ble det satt i gang en såkalt øk-registrering i Nord- Odal. Dette tar sikte på å få plassert alle kjente fornminner i det økonomiske kartverket (øk-kart). Informasjonen brukes av kommuner og fylkeskommuner i arealplanlegging. De fleste kommunene i Norge gjennomførte slike registreringer på 1960-, 70- og 80-tallet. Midlene tok slutt før Nord-Odal ble undersøkt, og kommunen har til nå vært en av få i Norge uten kjente kulturminner på kartet. Dette bildet endrer seg heldigvis nå.

Under arbeidet nylig er blant annet tre stokkebåter undersøkt og registrert. Stokkebåter er er betegnelsen på båter som er laget av uthulte trær. Det er vanlig at disse er produsert i eik, lønn eller furu, og de har vært i bruk i Skandinavia fra eldre steinalder og til ut på 1800-tallet.
 
Forsker Pål Nymoen ved Norsk Sjøfartsmuseum deltok i undersøkelsene av båtene. Disse har i mange år vært kjent lokalt, men ble de nå fotografert, tegnet og oppmålt. Prøver av treverket er sendt til laboratorium for datering og treartsbestemmelse, og vi vil da få tidfestet alderen på båtene i Nord-Odal. Nymoen fikk også tips om enda et par farkoster, og han vil foreta flere undersøkelser i Nord-Odal senere i år.

På Rustadneset i Sand fant arkeologene det som trolig kan være fundamenter til tre-fire svært gamle bygninger. I følge en gammel legende skal det her ute ha stått et kapell som pilegrimer på veg til Olavs-helligdommen i Nidaros brukte. Også ved Svenneby ble det gjort interessante funn. Her ble registrert flere oppmuringer i området der det i følge tradisjonen skal ha ligget en større gard før Svartedauen. Disse stedene må undersøkes nærmere før arkeologene kan gjøre sikre konklusjoner.

Einar Ludvig Jensen ga arkeologene en svært gammel pilspiss av jern som han hadde funnet i sjøen ved Østmoen. Pilspissen kan trolig dateres til vikingtid eller middelalder, og vil bli innlevert til Oldsaksamlingen i Oslo.

Geir Stenerud hadde gjort funn av flintavslag fra sjøkanten ved Soløst. Også funnstedet for flinten ble vist fram. Det er gjort et par enkeltfunn av flint i kommunen, men dette er første gang en boplass fra steinalder er funnet i Nord-Odal.

– Vi har gjort flere interessante funn som vi nå skal granske nærmere. Når den endelige rapporten er ferdig, vil det bli trykket et hefte om fornminnene i Nord-Odal. Både bilder og tekst vil også bli gjort tilgjengelig for alle interesserte på Internett, sier Birgitte Bjørkli.

Hun håper at resultatene og publiseringen av disse vil skape økt interesse for fornminner i kommunen, og at flere melder inn funn av ulike slag. Det kan gjøres til kommunen eller til kulturminnelaget.

Hvorfor registrere?
Hensikten med denne type registrering er å få en oversikt over det som finnes av både kulturminner og forhistorisk aktivitet innenfor kommunen. Alle gjenstander, bygninger, anlegg osv. som er eldre enn 1537 (før-reformatorisk) er automatisk fredet gjennom kulturminneloven. Også kulturminner som er yngre enn dette kan være viktig å kartfeste, blant annet fordi de kan fortelle mye om den generelle historien i området, og hva som har vært vektlagt av produksjon osv. I Nord-Odal er det for eksempel. skogdrift, bergverksdrift, sætre og ryddede gårdsanlegg, samt veifar, f.eks i forbindelse med pilgrimsleden til Hamar og veien til Eidsvoll som kan være av spesiell interesse.

Registreringen er et samarbeidsprosjekt mellom Nord-Odal kommune, Hedmark fylkeskommune og Riksantikvaren.