HJEM
OM OSS
PROSJEKTER
VEDTEKTER
BOKBESTILLING
BLI MEDLEM
LINKER
KONTAKT OSS

STØTT OSS VED HJELP AV GRASROTANDELEN

 

 

 

 

 

Masthaugdammen

Av Ingegerd Tronbøl  | Fra «Jul i Nord-Odal» 2002

Har du lyst å se restene etter en dam der vannet kunne ledes i to retninger? Da kan du dra til Masthaugdammen ved Tennungen. Her «sloss» en gang odølinger og nesbuer om vannet fra Busbekken. I dag tar vannet den retningen det selv vil gjennom de åpne damlukene.

Rett nord for den nedlagte plassen Masthaugen ved Tennungen kan en se restene etter et damanlegg. Det ligger like ved skogsbilvegen til Tennungen, på Løkkerlia skog, ca. 2 km. fra riksveg 181. Denne dammen kalles Masthaugdammen, og det er vannet fra Busbekken som blir regulert her.
   Dette var ingen stor dam, demningene måler kun ca. 6 og 5 meter, men den hadde en spesiell funksjon. Dammen ligger på et vannskille, og en kunne regulere om vannet skulle sendes nordover i Mørktjernsvassdraget eller sørvestover i Tennungsvassdraget til Nes.

Om selve dammen
Hvordan dammen er bygd, kommer tydelig fram av restene som er godt synlige. Demningene er bygd vinkelrett på hverandre (se tegning). De består av liggende tømmerstokker med tett bordvegg på vannsida. Bordveggene er godt festet i bakken, og stein og jord er brukt til å gjøre demningene tette.
   Det var to åpninger med damluker, bredde ca. 1.5 og 2.5 meter. Hjørnet eller vinkelen mellom de to lukene var tømret sammen og forsterket for å holde lukene på plass. Her var vannpresset stort, og det måtte ha vært en solid konstruksjon.
Da det ble lagt tromme i forbindelse med opprusting av skogsbilvegen for en del år siden, ble terrengformasjonene i og rundt bekken – og dammen – endret.

Bo Løkkerlia
Bo Løkkerlia (1785-1837) hadde kvern i Mørkåa. Han gravde ved Masthaugen og «snudde» bekken så han fikk mer vann til kverna. Han ledet med andre ord Busbekken ned i Mørktjernsvassdraget. Dette likte ikke oppsittere langs vassdraget i Nes (Kampåa) som også trengte vannet. (Dette vassdraget renner gjennom Nes og ut i Glomma.)
   Bo Løkkerlia hadde planer om en dam, men om det var han som bygde Masthaugdammen, er usikkert. Bo var fra Trøbråten i Mo og overtok Løkkerlia omkring 1830. Han var kjent som en bygdeoriginal.
   Dammen ble i hvert fall bygd, og det ble gjort avtaler om vannrettighetene mellom odølinger og nesbuer. Nå kunne en regulere hvor vannet skulle renne.

Tennungsaga
Tidlig på 1850-tallet ble saga til Heer i Mørkåa flyttet til Skjærbekken mellom Tennungen og Murua. Her ble den satt opp og kom i drift fra 1854. Denne saga som var ei oppgangssag, ble brukt til 1907. Den første sagmester var Gunder Eriksen Heerbrenna, som nylig hadde ryddet plassen Tennungsaga. Saga ble også brukt av eidsvollinger og nesbuer.
   Ved Tennungsaga ble det bygd en stor (og flott) demning, for sagdrifta trengte mye vann. Etter avtaler ble det ledet sagvann hit via Masthaugdammen og Tennungen.

Fløting i Mørkåa
Det ble etter hvert vanlig å fløte tømmer i Mørkåa. Øverst finner vi Mørktjernsdammen, med skådammer av tømmer og stein, og lenger nede, ved Damholen, er det også dam.
   Det meste av tømmeret ble lagt på Måsåmyra, ovenfor Damholen. I avtalen skulle vårvannet tilfalle odølingene slik at de fikk fløtt tømmeret ned i Råsen. Når en ser Mørkåa i dag, er det vanskelig å fatte at dette var mulig.
   Før tok folk vare på vannet; det er blant annet Masthaugdammen et godt eksempel på. Masthaugdammen forteller at folk før i tia var flinke til å utnytte ressursene. De lagde smarte innretninger med enkle midler. De fant praktiske løsninger – som fungerte.
   Hvor lenge Masthaugdammen var i bruk, vet jeg ikke sikkert. Kanskje noen av leserne vet noe om det?