|
Masthaugdammen
Av Ingegerd Tronbøl
| Fra «Jul i Nord-Odal» 2002
Har du lyst å se restene etter en
dam der vannet kunne ledes i to retninger? Da kan du dra til
Masthaugdammen ved Tennungen. Her «sloss» en gang odølinger og
nesbuer om vannet fra Busbekken. I dag tar vannet den retningen
det selv vil gjennom de åpne damlukene.
Rett nord for den nedlagte plassen Masthaugen
ved Tennungen kan en se restene etter et damanlegg. Det ligger
like ved skogsbilvegen til Tennungen, på Løkkerlia skog, ca. 2
km. fra riksveg 181. Denne dammen kalles Masthaugdammen, og det
er vannet fra Busbekken som blir regulert her.
Dette var ingen stor dam, demningene måler kun ca. 6 og 5 meter,
men den hadde en spesiell funksjon. Dammen ligger på et
vannskille, og en kunne regulere om vannet skulle sendes
nordover i Mørktjernsvassdraget eller sørvestover i Tennungsvassdraget til Nes.
Om selve dammen
Hvordan dammen er bygd, kommer tydelig fram av restene som er
godt synlige.
Demningene er bygd vinkelrett på hverandre (se tegning). De
består av liggende tømmerstokker med tett bordvegg på vannsida.
Bordveggene er godt festet i bakken, og stein og jord er brukt
til å gjøre demningene tette.
Det var to åpninger med damluker, bredde ca. 1.5 og 2.5 meter.
Hjørnet eller vinkelen mellom de to lukene var tømret sammen og
forsterket for å holde lukene på plass. Her var vannpresset
stort, og det måtte ha vært en solid konstruksjon.
Da det ble lagt tromme i forbindelse med opprusting av
skogsbilvegen for en del år siden, ble terrengformasjonene i og
rundt bekken – og dammen – endret.
Bo Løkkerlia
Bo Løkkerlia (1785-1837) hadde kvern i Mørkåa. Han gravde ved
Masthaugen og «snudde» bekken så han fikk mer vann til kverna.
Han ledet med andre ord Busbekken ned i Mørktjernsvassdraget.
Dette likte ikke oppsittere langs vassdraget i Nes (Kampåa) som
også trengte vannet. (Dette vassdraget renner gjennom Nes og ut
i Glomma.)
Bo Løkkerlia hadde planer om en dam, men om det var han som bygde
Masthaugdammen, er usikkert. Bo var fra Trøbråten i Mo og
overtok Løkkerlia omkring 1830. Han var kjent som en
bygdeoriginal.
Dammen ble i hvert fall bygd, og det ble gjort avtaler om
vannrettighetene mellom odølinger og nesbuer. Nå kunne en
regulere hvor vannet skulle renne.
Tennungsaga
Tidlig på 1850-tallet ble saga til Heer i Mørkåa flyttet til
Skjærbekken mellom Tennungen og Murua. Her ble den satt opp og
kom i drift fra 1854. Denne saga som var ei oppgangssag, ble
brukt til 1907. Den første sagmester var Gunder Eriksen
Heerbrenna, som nylig hadde ryddet plassen Tennungsaga. Saga ble
også brukt av eidsvollinger og nesbuer.
Ved Tennungsaga ble det bygd en stor (og flott) demning, for
sagdrifta trengte mye vann. Etter avtaler ble det ledet sagvann
hit via Masthaugdammen og Tennungen.
Fløting i Mørkåa
Det ble etter hvert vanlig å fløte tømmer i Mørkåa. Øverst
finner vi Mørktjernsdammen, med skådammer av tømmer og stein, og
lenger nede, ved Damholen, er det også dam.
Det meste av tømmeret ble lagt på Måsåmyra, ovenfor Damholen. I
avtalen skulle vårvannet tilfalle odølingene slik at de fikk
fløtt tømmeret ned i Råsen. Når en ser Mørkåa i dag, er det
vanskelig å fatte at dette var mulig.
Før tok folk vare på vannet; det er blant annet Masthaugdammen et
godt eksempel på. Masthaugdammen forteller at folk før i tia
var flinke til å utnytte ressursene. De lagde smarte
innretninger med enkle midler. De fant praktiske løsninger – som
fungerte.
Hvor lenge Masthaugdammen var i bruk, vet jeg ikke sikkert. Kanskje
noen av leserne vet noe om det?
|