SISTE
OPPDATERING:
08.04.2022
Endringer/tilføyelser til «Der var ei sæter»
Fra Roar Lishaugen
Om sætring fra Stange i Kjernli og i Hersjøen:
Med de tre brukene i Kjernli og Hersjøen var det ikke mange
fastboende på Trautskogen omkring år 1700 – kanskje kunne vi
anslå folketallet til et sted mellom 15 og 20 personer – men det
var folksomt om sommeren. Da kom stangesokningene til sætrene
sine, og dem var det ikke få av. Flere av dem hadde forresten
leieavtaler med bonden på Trauten. I 1669 hører vi at
Stange-gardene Fjetre, Sålerud, Vestre Hoberg, Søndre Arstad,
Nordre Ottestad og Gubberud hadde sætre ved Kjernli. Og det
samme året hadde Åsterud, Søndre og Nordre Gjermstad, Grønstad,
Tønsaker, Harstad, Søndre
Guthus og Staur sætre ved Hersjøen.
I 1669 tok landkommisjonen opp en matrikkel,
derfor stammer opplysningene akkurat fra det året.
Fra Oddbjørn Rudsjordet
Side 185: Bilde av fire damer, Rudsætra ca 1950. Dama til høgre
heter Ragnhild Rudsjordet, ikke Ragna. Hun er Oddbjørns
bestemor.
Fra Øyvind Krogsrud
Bilde s. 220: Årstall skal være 1947
Bilde s. 222: Årstall skal være 1949
Bilde s. 41: Årstall skal være 1902 (ikke 1903)
Fra Søren Rønning
Side 170: Berger Rønning (1897-1965) ikke død i 1985
Fra Astrid Sutterud Sagen
Side 48: Det bør stå «Jenny Andresen (Sagen, 1914-1974) og...»
Fra Asgeir Østli
Fra s. 160 «Vangene til Bergsætra»: Det skal ikke stå at det var
slutt med sætringa etter at Anders Bergseteren (1844-1934) og
kona Jøranne (1849-1917) sluttet (de het Bergseteren – ikke
Sæteren). Det var sæterdrift på denne vangen i to generasjoner
etter Anders og Jøranne sluttet. Svigerdattera Anna (f. Ødegård,
1886-1941) sætret her, og også døtrene Åse (gift Østli, f 1927,
Thora (gift Sørli, f 1921) og trolig Karine (gift Skogstad, f
1914) var sæterjenter i perioder. Sæterdrifta varte fram til
1945. Husa i Stømnersætra som tilhører Bergsætra, er i god
stand.
Fra Gunvor Nilsrud
Side 92: Søstrene Gunvor og Magnhild Nilsrud var ikke budeier i
1947.
Mer informasjon: Budeier for Nordstua Haug på Øvervangen var i
1944 16-årige Olaug Veili og 18-årige Gunvor Nilsrud. Men alt i
1944 var størhuset på Øvervangen ubeboelig. De bodde derfor i
størhuset på Nervangen som tilhørte Søstua Haug (Linnerhaug).
Med fjøset var det omvendt. Det på Nervangen sto til nedfalls,
mens fjøset på Øvervangen som tilhørte Nordstua var fullt
brukelig. Derfor hadde de kuene i fjøset der oppe og bodde selv
i størhuset der nede. Det var litt å gå og bære i papirsko
regnværsommeren 1944. De hadde med to geiter – ugagnskråkene
Mette og Marte – samt fem store kviger fra Linnerhaug som beitet
på vangene.
Gunvor var året etter – i 1945 – budeie i Vatningssætra – på
Østvangen for Kari Haug (ikke i 1948). Kari Haug visste å stelle
godt med både folk og dyr på sætra. Hun sendte med Gunvor hver
uke tre små lerretsposer der det var skrevet med hånd utenpå:
Hvetemel, byggmel, rugmel. De så ut som små sekker med snurp.
Hun skrev også et brev hvor hun ba Gunvor om å spise godt.
Kari Haug var kjent for å være uvanlig flink til å lage pultost.
Når det ryktes at det var pultost i butikken fra Kari Haug, bar
det avsted. ”Omstellera” brukte hest og sleip. Den nye
Romedalsvegen var bare ferdig til Lomtuva i 1945.
På Monsstuvangen var Randi og Einar Haugsmoen sæterfolk sommeren
1945. De hadde en liten sønn på noen måneder. Ved siden av
buskapen fra Monsstua, hadde de med ei eller to kuer for Anna og
Anders Hagen.
Fra Olav Verket
Side 81 under Lisætra: Torbjørg Fossen (1912-1970) lå her … (–
ikke 1971)
Fra Lars Mobraaten
Side 10: Bildet nederst er fra 1910. De som smaker på grauten er
nok besøkende, ikke budeier. Nr. 2 fra venstre er Anna Mobroten
(født Toner, 1877-1918). Både hun og mannen Anders (1878-1963)
hadde vært i Amerika, men de var hjemme igjen i 1910. Nr. 3 er
Ragnhild Mobraaten (født Garvik, 1880-1945). Nr. 4 er
sannsynligvis Mari Mobraaten (1904-1970) som ble gift med Ole
Rudsjordet og var i mange år jordmor i Nord-Odal. Nr. 5 er Per
Mobraaten (1903-1970).
Side 21: Bildet er også fra 1910, samme dag
som bildet på side 10.
Side 117: Ole (fra Bryni, 1879-1958) og Oline
Tronsrud (født Hestebråten, 1877-1944) bodde i Svarttjennsætra.
De eldste barna, Martha (1901-1967) og Torstein / ”Tøsten”
(1904-1961) var født her.
Side 135: Helga Engen er nok det riktige
navnet (ikke Engnes):
Side 136: 4 linje i 2. avsnitt – det skal være
45/2 (ikke 52/2). Det gamle tømmerstørhuset ble flyttet noen
meter mot nordvest og snudd 90 grader (østvest). Deler av det
nederste varvet, som hadde råtnet, ble byttet ut. I vestenden
ble satt på et tilbygg i reisverk. Dette skjedde tidlig på
1960-tallet. Størhuset brant ned til grunnen midtsommers i 1975.
Budeier: Fredrikka Vangen, Karoline Moe (søster av skredder Moe,
jfr. Bildet side 21), Oline Engen (1862-1941), Norda (Nora?)
Dalen, Mathea Vangen (1890-1974), helga Engen, Else Marie
Mobraaten (født Tronsrud, 1918-2004), Lina Ringkilen (f 1920),
Mari Mobraaten (1904-1970), Fanny Morbaaten (1906-1991) og
Asbjørg Mobraaten (1908-1953). Det finnes et filmklipp fra 1951
med Lina Ringkilen i Nysætra (eier: Lars Mobraaten).
Fra Lillian og Henry Myren
Side 149-1951: Ole Tostensen Bjørnstad (1859-1941) bygde størhus
i Hølsætra, på Nordlilykkjas vang, i 1898. Dette størhuset brant
i 1927, og nytt av tømmer ble satt opp i 1944. Under krigen
hendte det en gang at eieren av Nordlilykkja kom over en russisk
flyktning i sætra. Men det endte med at karene byttet klær, og
russeren forsvant i Ole sine klær. Hvordan det gikk med ham, vet
ingen.
Side 149 (øverst): På vangen til Gammelstua
Nordli ble nytt størhus satt opp tidlig på 1940-tallet. På
vangen til Nystua Nordli aller øverst står et størhus som ble
satt opp i 1943.
Fra Thor Skogbakken
Side 8: Bildetekst: Budeiene på bildet er Gunvor Haugsmoen
(t.v.) og Dagmar Skogbakken.
Forskjellig informasjon
• Vest for Skiren er det ei myr som heter Puttsætermyra.
• Øst for Bekkegrenda, oppover mot Høymyrbakken, er det ei myr
som heter Sætermyra og en skogteig som heter Sætermyrteigen
(51/24, tilhørende Ola Mobraaten).
• Øst for Kjølberget, mot Trettmyrene, heter det Nysæterdalen.
Jon Haagenrud kan påvise rester av fundamenter til hus der.
• Garviksætra. Jon Haagenrud og Gunnar Bakkeli har gode
kunnskaper om de gamle vangene.
|