HJEM
OM OSS
PROSJEKTER
VEDTEKTER
BOKBESTILLING
BLI MEDLEM
LINKER
KONTAKT OSS

 

 

 

 

 

SISTE OPPDATERING: 13.02.2014

Endringer/tilføyelser til «Der var ei sæter»

Fra Roar Lishaugen
Om sætring fra Stange i Kjernli og i Hersjøen:

Med de tre brukene i Kjernli og Hersjøen var det ikke mange fastboende på Trautskogen omkring år 1700 – kanskje kunne vi anslå folketallet til et sted mellom 15 og 20 personer – men det var folksomt om sommeren. Da kom stangesokningene til sætrene sine, og dem var det ikke få av. Flere av dem hadde forresten leieavtaler med bonden på Trauten. I 1669 hører vi at Stange-gardene Fjetre, Sålerud, Vestre Hoberg, Søndre Arstad, Nordre Ottestad og Gubberud hadde sætre ved Kjernli. Og det samme året hadde Åsterud, Søndre og Nordre Gjermstad, Grønstad, Tønsaker, Harstad, Søndre
Guthus og Staur sætre ved Hersjøen.

I 1669 tok landkommisjonen opp en matrikkel, derfor stammer opplysningene akkurat fra det året.

Fra Oddbjørn Rudsjordet
Side 185: Bilde av fire damer, Rudsætra ca 1950. Dama til høgre heter Ragnhild Rudsjordet, ikke Ragna. Hun er Oddbjørns bestemor.

Fra Øyvind Krogsrud
Bilde s. 220: Årstall skal være 1947
Bilde s. 222: Årstall skal være 1949
Bilde s. 41: Årstall skal være 1902 (ikke 1903)

Fra Søren Rønning
Side 170: Berger Rønning (1897-1965) ikke død i 1985

Fra Astrid Sutterud Sagen
Side 48: Det bør stå «Jenny Andresen (Sagen, 1914-1974) og...»

Fra Asgeir Østli
Fra s. 160 «Vangene til Bergsætra»: Det skal ikke stå at det var slutt med sætringa etter at Anders Bergseteren (1844-1934) og kona Jøranne (1849-1917) sluttet (de het Bergseteren – ikke Sæteren). Det var sæterdrift på denne vangen i to generasjoner etter Anders og Jøranne sluttet. Svigerdattera Anna (f. Ødegård, 1886-1941) sætret her, og også døtrene Åse (gift Østli, f 1927, Thora (gift Sørli, f 1921) og trolig Karine (gift Skogstad, f 1914) var sæterjenter i perioder. Sæterdrifta varte fram til 1945. Husa i Stømnersætra som tilhører Bergsætra, er i god stand.

Fra Gunvor Nilsrud
Side 92: Søstrene Gunvor og Magnhild Nilsrud var ikke budeier i 1947.
Mer informasjon: Budeier for Nordstua Haug på Øvervangen var i 1944 16-årige Olaug Veili og 18-årige Gunvor Nilsrud. Men alt i 1944 var størhuset på Øvervangen ubeboelig. De bodde derfor i størhuset på Nervangen som tilhørte Søstua Haug (Linnerhaug). Med fjøset var det omvendt. Det på Nervangen sto til nedfalls, mens fjøset på Øvervangen som tilhørte Nordstua var fullt brukelig. Derfor hadde de kuene i fjøset der oppe og bodde selv i størhuset der nede. Det var litt å gå og bære i papirsko regnværsommeren 1944. De hadde med to geiter – ugagnskråkene Mette og Marte – samt fem store kviger fra Linnerhaug som beitet på vangene.
 
Gunvor var året etter – i 1945 – budeie i Vatningssætra – på Østvangen for Kari Haug (ikke i 1948). Kari Haug visste å stelle godt med både folk og dyr på sætra. Hun sendte med Gunvor hver uke tre små lerretsposer der det var skrevet med hånd utenpå: Hvetemel, byggmel, rugmel. De så ut som små sekker med snurp. Hun skrev også et brev hvor hun ba Gunvor om å spise godt.

Kari Haug var kjent for å være uvanlig flink til å lage pultost. Når det ryktes at det var pultost i butikken fra Kari Haug, bar det avsted. ”Omstellera” brukte hest og sleip. Den nye Romedalsvegen var bare ferdig til Lomtuva i 1945.
 
På Monsstuvangen var Randi og Einar Haugsmoen sæterfolk sommeren 1945. De hadde en liten sønn på noen måneder. Ved siden av buskapen fra Monsstua, hadde de med ei eller to kuer for Anna og Anders Hagen.

Fra Olav Verket
Side 81 under Lisætra: Torbjørg Fossen (1912-1970) lå her … (– ikke 1971)

Fra Lars Mobraaten
Side 10: Bildet nederst er fra 1910. De som smaker på grauten er nok besøkende, ikke budeier. Nr. 2 fra venstre er Anna Mobroten (født Toner, 1877-1918). Både hun og mannen Anders (1878-1963) hadde vært i Amerika, men de var hjemme igjen i 1910. Nr. 3 er Ragnhild Mobraaten (født Garvik, 1880-1945). Nr. 4 er sannsynligvis Mari Mobraaten (1904-1970) som ble gift med Ole Rudsjordet og var i mange år jordmor i Nord-Odal. Nr. 5 er Per Mobraaten (1903-1970).

Side 21: Bildet er også fra 1910, samme dag som bildet på side 10.

Side 117: Ole (fra Bryni, 1879-1958) og Oline Tronsrud (født Hestebråten, 1877-1944) bodde i Svarttjennsætra. De eldste barna, Martha (1901-1967) og Torstein / ”Tøsten” (1904-1961) var født her.

Side 135: Helga Engen er nok det riktige navnet (ikke Engnes):

Side 136: 4 linje i 2. avsnitt – det skal være 45/2 (ikke 52/2). Det gamle tømmerstørhuset ble flyttet noen meter mot nordvest og snudd 90 grader (østvest). Deler av det nederste varvet, som hadde råtnet, ble byttet ut. I vestenden ble satt på et tilbygg i reisverk. Dette skjedde tidlig på 1960-tallet. Størhuset brant ned til grunnen midtsommers i 1975.

Budeier: Fredrikka Vangen, Karoline Moe (søster av skredder Moe, jfr. Bildet side 21), Oline Engen (1862-1941), Norda (Nora?) Dalen, Mathea Vangen (1890-1974), helga Engen, Else Marie Mobraaten (født Tronsrud, 1918-2004), Lina Ringkilen (f 1920), Mari Mobraaten (1904-1970), Fanny Morbaaten (1906-1991) og Asbjørg Mobraaten (1908-1953). Det finnes et filmklipp fra 1951 med Lina Ringkilen i Nysætra (eier: Lars Mobraaten).

Fra Lillian og Henry Myren
Side 149-1951: Ole Tostensen Bjørnstad (1859-1941) bygde størhus i Hølsætra, på Nordlilykkjas vang, i 1898. Dette størhuset brant i 1927, og nytt av tømmer ble satt opp i 1944. Under krigen hendte det en gang at eieren av Nordlilykkja kom over en russisk flyktning i sætra. Men det endte med at karene byttet klær, og russeren forsvant i Ole sine klær. Hvordan det gikk med ham, vet ingen.

Side 149 (øverst): På vangen til Gammelstua Nordli ble nytt størhus satt opp tidlig på 1940-tallet. På vangen til Nystua Nordli aller øverst står et størhus som ble satt opp i 1943.

Fra Thor Skogbakken
Side 8: Bildetekst: Budeiene på bildet er Gunvor Haugsmoen (t.v.) og Dagmar Skogbakken.

Forskjellig informasjon
• Vest for Skiren er det ei myr som heter Puttsætermyra.
• Øst for Bekkegrenda, oppover mot Høymyrbakken, er det ei myr som heter Sætermyra og en skogteig som heter Sætermyrteigen (51/24, tilhørende Ola Mobraaten).
• Øst for Kjølberget, mot Trettmyrene, heter det Nysæterdalen. Jon Haagenrud kan påvise rester av fundamenter til hus der.
• Garviksætra. Jon Haagenrud og Gunnar Bakkeli har gode kunnskaper om de gamle vangene.