Rekordoppslutning om kulturminnelagets høstmøte
Interessen for lokal historie og lokal kultur er stor i Nord-Odal. Gledelig mange; nærmere 100 tilhørere, overvar kulturminnelagets høstmøte i Sanitetens hus i Mo 14. november.

Kveldens hovedinnslag var Roar Lishaugens foredrag om finneinnvandringen til Nord-Odal og slektene som bodde i Sigfredstorpet. Hans Øyvind Knapper fulgte opp med en statusorientering om restaureringen av Torpet, og Njål føsker fortalte om hornmusikkens store bokprosjekt. Til slutt fortalte Gunnar Nygård litt om 30-årsjubileet til «Jul i Nord-Odal». Og ikke minst: Til stor og varm applaus ble Hans Ludvig Fredheim utnevnt til årets «Kav odøling».

Bildet: Årets «Kav odøling» flankert av kulturminnelagets Asgeir Østli og Siri Føsker.
Hans Ludvig Fredheim fikk dialektprisen for 2019
Kulturminnelagets leder, Asgeir Østli, sa dette ved overrekkelsen:
  Ofte ved slike utdelinger blir det bygget opp en spenning, der tilhørere lytter med stive ører for om mulig å finne ut hvem prisvinneren er, før navnet blir ropt opp.
  Om årets vinner av dialektprisen kan det sies veldig mye, og jeg tror de fleste denne gangen vil skjønne veldig fort hvem det dreier seg om.
  Vedkommende har, sjøl om han fortsatt er en ung mann, en lang rekke bokutgivelser bak seg. Noe er skrevet i bokmålsform, mens noe er skrevet på nordodalsdialekt. Han har skrevet lokalhistoriske bøker, teaterstykker, visetekster og barnebøker, men det er kanskje først og fremst i hans dikt at odalsdialekta virkelig blomstrer og gjør en stolt odøling (slike som meg) enda stoltere.    
  Han har invitert kulturpersonligheter og publikum hemmat til seg og han har fraktet dialekta vår ut over kommunegrensa. Spesielt ett av hans dikt har bidratt til å gjøre nordodaldialekta kjent og jeg har inntrykk av at akkurat dette diktet har blitt allemannseie i omtrent hele Norge.
  Alle har sjølsagt skjønt hvem jeg snakker om, men jeg må få tilføye at i tillegg til å være en framifrå forfatter, dikter, skribent og aktiv dialektbruker, så er vedkommende en særdeles huggal kar.
  Avslutningsvis vil jeg få si at jeg har gledet meg lenge til denne stønna, da jeg kan få lov å overrekke Nordre Odalen Kulturminnelags dialektpris 2019 til Hans Ludvig Fredheim.

Hans Ludvig takket
med disse orda:

 Je
som bor litt avleiers
i en krinsill oppå Skoga
tiss itte je kunne komma
heilt tomreipes hit
mæn litja ha med eitthårta.
En er slett itte vørlaus
tell no' slik som dætta her i kvæll.
 Mæn hå sku' det bli
frå en litt stønntrøtin støne,
 en nøver kraka?
Det var trevali det, gutt.
Ja, ja.
Dæffer så vart det i kløpptimen
 bære noa jærtue ord som takk
frå en stræta som mæ
som er omframt kæru før slik en pris.
 Og itte før å skræppe,
mæn som au kanskje kan væra
litt blivølinn, omtitt og jemmensli.

 Tusen takk skær døkk ha!
Finnene i Sigfredstorpet
Roar Lishaugen (bildet) har gjennom mange års studier i arkiver og andre kilder tilegnet seg svært god kunnskap om finneinnvanderingen til Odalen. På høstmøtet delte han mye av denne kunnskapen med en svært lydhør og interessert forsamling.
  Etter å ha gitt en mer generell orientering om bakgrunnen for finnenes vandringer vestover gjennom Sverige til Norge, kunne Roar presentere den første skogfinnen som vi med sikkerhet vet slo seg ned i Odalen. Det var Anders Johansen «finne», som i 1630 var i tjeneste på Auli i Oppstad i 1630. I tillegg til Anders og familien kom det også finnefamilier til Kolsrud og Skulstad i Sør-Odal, men noen år senere hadde alle flyttet til Nord-Odal. Med Anders som utgangspunkt fortalte Roar Lishaugen om hvordan stadig flere finner fant vegen over åsene mellom Solør og Odalen.
  Det meste av foredraget handlet om familiene som fra midten på 1600-tallet bosatte seg på plassene som senere ble kalt Øvre og Nedre Sigfredstorpet i Knapper. Mange nordodølinger kan føre sine aner tilbake til disse skogfinnene. Flere av dem var blant tilhørerne, og etter foredraget var det også noen som for første gang kunne konstatere at de hadde finsk blod i årene.
AV FINNESLEKT: Disse karene nedstammer fra de første finnene i Sigfredstorpet. Fra venstre: Ole Henry Nes, Helge Lishaugen, Thor Skogbakken, Per Norheim, Roar Lishaugen, Asgeir Østli, Wily Dambakken, Leif Vinnogg, Tommy Bergseteren og Hans E. Høiby.
Stor og humørfylt dugnadsinnsats i Torpet
Arbeidet med å restaurere hovedbygningen i Nedre Sigfredstorpet forsetter med full styrke. Det kunne primus motor for prosjektet, Hans Øyvind Knapper (bildet), fortelle.
  I tillegg til at mye er gjort på bygningen, er det også satt opp en gapahuk og en utedass (selvfølgelig med bilder av kongefamilien). I løpet av året har en dugnadsgjeng på til sammen 22 personer utført rundt 1000 arbeidstimer. Hans Øyvind takket på vegne av dugnadsgjengen og Nord-Odal IL for økonomisk støtte, blant annet fra kulturminnelaget.
  – Vi håper å kunne foreta en innvielse av Torpet høsten 2020, sa Hans Øyvind og oppfordret folk til å være med på dugnader neste år.
  – Du er hjertelig velkommen hvis du liker å le fælt, sa han.
  Det skal også ryddes stier og skiløyper, og målet er kunne gjenåpne Torpet som skisenter og arrangere Torpløpet på ski mellom Torpet og Sand igjen.
  Informasjon om prosjektet blir fortløpende oppdatert på Facebooksida «Prosjekt Torpet». 

Bok om korpsbygda Nord-Odal
Korpstradisjonene i Nord-Odal kan føres helt tilbake til 1860-tallet. Det går fram av boka «Der er et korps ... Om Nord-Odal Hornmusikk og korpstradisjonene i Nord-Odal» som lanseres i begynnelsen av desember.
  – Nord-Odal er ei korpsbygd, og korpsmusikken er en viktig del av kulturarven vår, sa fungerende leder i Nord-Odal Hornmusikk, Njål Føsker (bildet) da han iført uniformsjakke presenterte bokprosjektet.
  Nord-Odal hornmusikk har ikke minst i løpet av de siste tiårene markert seg som distriktets beste og mest veldrevne korps.
  Det er Hans Otto Glomsås som har forfattet boka. En komité har bistått med å spore opp og innhente stoff fra en rekke kilder i bygda.
  Opp gjennom årene har svært mange nordodølinger spilt i korps, slik at boka speiler en historie og en tradisjon som angår ikke bare de som er aktive musikere i dag.
  En entusiastisk Njål kommenterte blant annet de mange gjesteartistene som har besøkt bygda i regi av hornmusikken, og ikke minst nevnte han dirigenter av verdensklasse i forbindelse med opplegget «Nord-Odal Concert Band» der korpset årlig mellom 1989 og 1998 ble omdannet til et symfonisk korps med musikkvenner fra hele Sør-Norge. Njål kunne røpe at Nord-Odal Concert Band er planlagt å gjenoppstå i 2021.
  Njål unnlot heller ikke å nevne betydningen skolekorpsene har hatt: – De er unga våre; de er gullet vårt, sa han. Også skolekorpsene har fått sin fortjente plass i boka, som skal lanseres i forbindelse med hornmusikkens julekonsert i Sandskjerka 7. desember. Kulturminnelaget har gitt bokprosjektet økonomisk støtte.

Jul i Nord-Odal 30 år
På vegne av redaksjonen i «Jul i Nord-Odal» kunne Gunnar Nygård konstatere at bladet har overlevd en mannsalder – i ei tid der tradisjonelle, trykte medier som bøker, aviser og tidsskrifter møter stadig større utfordringer fra digital teknologi.
 30 år har gått siden Steinar Bjørnstad inviterte representanter fra IL Mogutten, Sand IF og Odal slektshistorielag til å utgi et lokalhistorisk hefte tilsvarende «Jul i Eidskog», som hadde blitt en stor suksess i grensekommunen. Første utgave kom i salg i desember 1990 og ble en stor suksess.
 Til sammen rundt 700 bidrag, som spenner over flere sjangre og temaer, er publisert. – Ikke minst er det hyggelig å registrere at vi de senere årene har fått kontakt med flere unge og «nye» lokale forfattere og skribenter, sa Gunnar.
  Gjennom alle år har det meste av overskuddet blitt fordelt mellom de to idrettslagene (senere Nord-Odal IL). Noe har tilfalt slektshistorielaget, og de siste årene Nordre Odalen Kulturminnelag.
  – Medregnet årgang 2019 vil vi – takket være trofaste lesere og annonsører – ha bidratt med nærmere to millioner kroner til idretts- og kulturarbeid i bygda, sa Gunnar som på vegne av redaksjonen takket ydmykt alle som har gjort dette mulig.
  Årets utgave kommer i salg siste uka i november på de faste salgsstedene i Odalen. Utenbygdsboende kan bestille heftet på epost .

Kan du tenke deg å støtte kulturminnelaget?
Vipps kr. 175 til 137046, så er du medlem ut 2020!