|
Lørdag 12. juli var det stor
aktivitet i Skålbergsætra, hele 108
besøkende tok turen til skogs for å
markere et viktig kapittel i vår felles
kulturarv. Blant dem var landbruks- og
matminister Nils Kristen Sandtrøen, som
sammen med rundt 30 andre valgte å gå
sætervegen fra Krokmyra, en tur på
omtrent fire kilometer, og som for øvrig
var samme veien som folk og fe brukte
under aktiv sæterdrift i Skålbergsætra
fram til 1960-tallet.
Tekst og foto:
Ingeborg
Østmodalen Haagenrud
Anledningen
for besøket fra regjeringen var
markeringen av at norsk og svensk
sæterkultur nå er innlemmet på UNESCOs
liste over immateriell kulturarv. Dette
er en viktig anerkjennelse av
sæterdriftas betydning – ikke bare som
næringsvei, men som bærer av
tradisjoner, kunnskap og levesett som
har preget generasjoner. Det var
Odalstunet og Norsk sæterkultur som var
arrangører for denne dagen.
En livsform gjennom århundrer
Sæterkulturen handler om mye mer enn å
bringe kyr til fjells. Det er en hel
livsform som i århundrer har formet
landskap, matkultur og menneskers
hverdag. På sætrene bodde budeiene i
sommerhalvåret, og tok ansvaret for
melking, ysting og dyrestell.
Melka var selve grunnlaget for
sæterdrifta, og mens enkelte sætre – som
Skålbergsætra – bruker melka til egen
produksjon, er mange avhengige av
samarbeid med meieriet Tine. Under
arrangementet fortalte Kari Sofie Asmyr
Østen, rådgiver i Tine, at selskapet har
forpliktet seg til å hente melk fra
sætrene så lenge det finnes vei frem –
som er et viktig bidrag til å holde
denne tradisjonen i live.
Viktig for kulturlandskap og
biologisk mangfold
Statsråd
Sandtrøen trakk blant annet fram hvor
viktig sæterdrifta er for bevaring av
kulturlandskapet, både i fjell- og
skogsområder. Der dyrene beiter, holdes
landskapet åpent og biologisk mangfold
ivaretas. Likevel er utviklingen
bekymringsfull. På midten av 1900-tallet
var det rundt 22 000 sætre i drift i
Norge. I dag er det kun ca. 750 igjen.
Sandtrøen fortalte at dette er triste
tall, men han kunne også bringe gode
nyheter: En ny statlig ordning er på
plass, hvor de som starter opp
sæterdrift og forplikter seg i minst fem
år, kan få utbetalt 500 000 kroner i
oppstartsstøtte. I tillegg finnes det
flere statlige tilskudd for dem som
viderefører denne verdifulle drifta.
En levende kulturarv
sæterkulturen er ikke bare fortid – den
er levende kulturarv. Arrangementet på
Skålbergsætra viste nettopp det: en
engasjert befolkning,
kunnskapsformidling på tvers av
generasjoner og myndigheter som ser
verdien av å støtte opp om denne viktige
delen av norsk identitet.
Servering og underholdning
Under arrangementet var det serverinig
av kaffe og vafler, og Guro
Gjerstaberget bidro med Karoline
Bergseths kjente kulokk mens Erik
Rasmussen spilte munnspill.
Full drift i juli
I
hele juli måned er det full drift på
Skålbergsætra, som er Odalstunets
museumssæter og Odalens eneste sæter i
drift. Her er det sæterdrift på
gamlemåten med mjølkekuer og produksjon
og salg av sæterprodukter i hele juli
måned. Velkommen til sæters!
|
|
