|
 På
kulturminnelagets vårmøte 5. april ble søstrene
Bjørg og Tone Skogholt tildelt dialektprisen
«Kav odøling» for 2022.
Det var
kulturminnelagets leder Asgeir Østli som
overrakte prisen – med følgende begrunnelse:
– Musikk er ei rar greie. Den kan inspirere,
irritere, gjøre oss triste ‒ og glade. Sterkest
blir alle disse følelsene hvis det er tekster
til musikken som gjør at vi kan kjenne oss igjen
i det som artistene ønsker å formidle. Hvis
disse tekstene i tillegg er skrevet på dialekt,
gjør det innholdet enda mer troverdig. Og hvis
den dialekta er odalsdialekt og til og med
«knappergarding» – ja da er det i manges ører
(mine inkludert) fullkomment.
Bandet som vi nå har fått oppleve deler av,
leverer musikk og sang på et høgt nivå – på kav
odøling. Det musikalske er fremragende, ingen
tvil om det, men i forhold til dialektprisen må
vi få lov ved denne anledningen å fokusere på
tekstene og sangen.
Vi
nordodølinger er så heldige å ha et band som
Hembøttin Bluegrass som formidler dialekta vår
på en ekte måte og som gjør oss både glade og
stolte. Så enkelt er det!
Akkompagnert av Henrik Rindal på gitar
underholdt Bjørg og Tone forsamlingen med sanger
av Odd Nordstoga, Hellbillies og Stein Ove Berg
med egenskrevne tekster på ekte odalsdialekt –
og en fersk, egen låt: «Prøysen og Bye», som du
kan høre her:
Hemmbøttin Bluegrass (YouTube).
Tilskudd til plateutgivelse
Asgeir hadde også gleden av å overrekke
Hembøttin Bluegrass et tilskudd på 5000 kroner
fra kulturminnelaget. Pengene skal gå til ei
plate som gruppa er i ferd med å spille inn.
Første møte etter korona-isolasjonen
På grunn av smittesituasjonen var det to år
siden kulturminnelaget kunne invitere til sitt
tradisjonelle vårmøte. Stolradene i møterommet
Glenna i Samling var godt besatt. Rundt 40
interesserte var til stede da Asgeir kunne ønske
velkommen.
Søvnens
kulturhistorie
 To
foredrag sto på programmet. Under tittelen «I
bås og busu» bidro Bjørn Sverre Hol Haugen med
en innføring i søvnens kulturhistorie, fra
middelalderen og fram til vår tid. Bjørn Sverre
er i ferd med å skrive bok om dette temaet.
– Søvn er en forunderlig tilstand. Når vi sover
er vi fysisk tilstede, men likevel fraværende. I
søvnen er vi helt for oss sjøl og utilgjengelige
for omverdenen, samtidig som kroppslige lyder og
bevegelser «i sengebusu’n» vitner om aktivitet,
sa han.
Bjørn Sverres
utgangspunkt var at søvn er en biologisk
nødvendighet, vi må alle sove. Mennesket har et
naturgitt behov for en viss mengde søvn for å
fungere. Det er derfor lett å tenke seg at
søvnen som et naturgitt fenomen har artet seg
likt over lang tid, og at våre forfedre forholdt
seg til søvnen på samme måte som vi gjør i dag.
Med bilder og anekdoter, blant annet fra Odalen,
trakk Bjørn Sverre fram spennende deler av
søvnens kulturhistorie. Han viste hvordan det
biologiske søvnbehovet er tilpasset til ulike
tider og ulike sammenhenger – og hvordan selve
sengeleiet, sengetøyet og nattbekledningen han
endret seg opp gjennom årene.
 Odalsteppet
og Austvatn håndverksentral
Doktorgradstipendiat i kunsthistorie, Malin
Graesse, fortalte om Odalsteppet og Austvatn
håndverksentral, som var en del av det store
Nord-Odalsprosjektet for rundt 50 år siden.
Rolf Olsen var leder for sentralen. Sigrun Berg
var det store navnet innen kunsthåndverk i
Norge, og det ga tyngde å få henne med i
prosjektet. De prøvde å finne fram til noe som
var tradisjonelt håndverk i Nord-Odal. De fant
ikke noe som var særegent. Derfor ville de skape
noe nytt og laget noe de kalte «Odalsteppet».
Det ble ingen kommersiell suksess, men historien om teppet
og håndverksentralen lever i beste velgående.
Malin, som er doktorgrads-stipendiat i
kunsthistorie ved Universitet i Oslo, har fattet
interesse for prosjektet. Hun skrev i 2017 ei
masteroppgave
 om Odalsteppet og
håndverksentralen. Hun jobber fortsatt med
temaet og har nylig skrevet en artikkel som skal
publiseres i en antologi om nordisk designkultur
på det britiske forlaget
Routledge.
Det finnes lite bevart
dokumentasjon om teppet og sentralen, som ble
nedlagt etter få år. Malin vil gjerne ha
opplysninger, bilder og gjenstander fra
håndverksentralen (ta gjerne kontakt med
kulturminnelaget). Bare ett eksemplar av
Odalsteppet har latt seg gjenfinne. Det befinner
seg i Oslo; hos Olav Dalland som var en av
lederne for håndverksentralen.
Mer informasjon om Nord-Odalsprosjektet finner
du i en artikkel skrevet av Ronald Andersen i
Jul i Nord-Odal 2018. Ronald var sekretær for
forskerne som deltok i prosjektet.
Les artikkelen her!
|
Solvår
Pettersen